Dating - før og etter fylte 30 år

Det er noe som skjer et eller annet sted på veien. Jeg tror det kalles å bli voksen. Det er i alle fall stor forskjell på å være singel når man er i 20-årene, og det å være singel i 30-årene.


 

Singel etter fylte 30 år betyr blant annet ekstremt mange merkelige spørsmål om hvorfor du er singel. Man skulle nesten tro at man har gått på vannet eller gjort vann til vin, men neida - jeg har bare ikke kjæreste akkurat nå!

Det hjelper jo heller ikke på at folk rundt behandler deg som enten helt eller satan selv. Enten er du modig, selvstendig, sterk og stolt kvinne! Eller så må det være noe fryktelig galt med deg.

Hva med dating?

Det er helt klart at dating i 20-årene og dating i 30-årene er to vidt forskjellige ting. Det å bli voksen gjør at man ser ting litt annerledes:


 

Man har også litt mer realistisk forhold til første date. I 20-årene håpet man på at fyren hentet deg på døren med blomster og sjokolade gjemt bak ryggen. Selvfølgelig ble man også litt skuffet hvis det ikke var middag på restaurant, helst etterfulgt av en romantisk gåtur eller forsøk på å holde hender på en skummel film på kino.

Etter fylte 30 år så er man happy om man kan møte daten on site, fordi man kommer løpende enten fra jobb eller barnevakten. På vei til daten sitter man også og krysser fingrene i håp om at fyren ikke forventer mer enn en kaffe eller øl. Det kan tross alt bli kleint, og da er det kjedelig å være forpliktet til å vente på maten, spise maten, vente på regning osv. før man kan avslutte daten. Og gaver? Det er forbeholdt venner og kjærester på bursdag og til jul. Kanskje med håp om en oppmerksomhet ved spesielle anledninger - hvis han husker dem da... Og det mest romantiske vi kan få, er noe vi sa vi ønsket oss eller trengte for 6 måneder siden.


 

Om en fyr hadde dukket opp med blomster på date nå - veldig romantisk, samtidig som jeg hadde blitt litt skremt! Det er jo ikke akkurat vanlig lenger.

The effort we put in it...

Av en eller annen grunn så er det mer akseptabelt å pynte seg for en mann i 20-årene enn i 30-årene, og mer akseptabelt om du er singel enn om du er godt etablert. Why???

Selv om jeg er halvveis i 30-årene, så har jeg faktisk ikke blitt mindre forfengelig altså. Jeg er bare forfengelig på en annen måte - mer selvsikker, stilsikker og passende for anledningen.

Ikke ville jeg blitt mindre forfengelig i et parforhold heller. Hvorfor skal en fremmed mann fortjene penere undertøy enn din partner, ref. første bildet over her? Hvorfor skal han som har tatt deg med på en date eller tre, eller kanskje bare dukker opp på døra for et knull, få mer enn din valgte partner? Etter min mening så fortjener jo den som holder ut med alle våre hverdager, feil og mindre pene sider dette mer enn en tilfeldig fyr.

Men, gjengs mening er visst dette:


 

Her er jeg tydeligvis i utakt med samfunnet, men det er helt greit. Vi behøver tross alt ikke være enige. Man skal selvfølgelig kunne være seg selv i et parforhold, men det er heller ikke noe i veien for å gjøre en innsats for hverandre. Rett og flett for å la vår partner også få se den skinnende siden av medaljen en gang i blant.

Hva med romantikken?

Hvis man ser på generasjonen til våre besteforeldre, så ville blomster til frøkna man skulle på date med være en selvfølge. Og man tok med damen ut på dans. Herren kurtiserte sin utvalgte. I dag er man heldig om man får påspandert en pils eller kaffe. Selv om mye av de romantiske gestene har blitt avviklet i takt med fremdriften i likestillingskampen, så er det tydelig at det var mer akseptabelt å være tullete romantisk for menn da de var 20 år enn nå som de er voksne. 


 

Betyr det at romantikken er død???

Jeg håper og tror ikke det. Jeg tror samfunnet er inne i en fase hvor pils og puling på første date er på vei ut, i alle fall der man er interessert i å finne ut av om det kan bli noe mer. Jeg håper og tror vi er i ferd med å ta romantikken tilbake. Kanskje ikke i form av roser og dans, men ved hjemmelaget mat, armkrok og hverdagsromantikk.

For de små romantiske gestene som viser at noen bryr seg, de finnes. De er kanskje ikke like tydelige lenger, men de finnes Vi må bare lære oss å se dem!


 

Alle bildene og inspirasjonen til innlegget er hentet fra Brightside.

- Fri og freidig -

#singel #single #singelliv #singeltilværelse #date #dating #romantikk #parforhold #par #kjærlighet #tegnpåkjærlighet #romantisk #datingetter30 #fri #friogfreidig #sex #sexogsingelliv #blogg #sjekking #finnekjærligheten #finnedenrette #denrette #brightside

2 kommentarer

Ole32

19.04.2017 kl.17:33

Jeg har ingen anelse hvordan det er å være singel i 20år'a eller 30år'a.. jeg hadde veldig flaks da jeg fant kvinnen i mitt liv for 15år siden.

For meg så er en partner er ikke nødvendigvis en person som man har alt til felles med eller har alle de samme interessene som.

For meg er en partner en person jeg kan stole på, være meg selv sammen med, snakke om alt og løse problemer sammen med, som man respekterer Og en man har følelser for.

Lykke til med å finne kjærligheten eller å nyte singel livet videre.

Fri og freidig

19.04.2017 kl.18:24

Ole32: Så herlig å høre at du fant til livspartner så tidlig i livet! :) Det høres jo neste ut som et eventyr.

Jeg er enig med deg når det gjelder hva en partner er. Man må ikke ha alt til felles, og man må ikke like alt det samme. Det skal tross alt også være rom for individualitet, slik at man kan ta med seg nye impulser og gledelige inntrykk hjem til partneren. Og man skal stole på, kunne være alt hva man er og ha den man elsker ved sin side, hensynsfullt og med respekt, uansett medgang eller motgang.

Takk for lykke ønskene. :)

Skriv en ny kommentar

hits